Takk for denne gang

Bloggoppgave 11:

Gå tilbake til ditt første blogginnlegg og skriv litt om hvor du står nå. I hvilken grad har du nådd målene du satte? Er det noe du tenker annerledes om nå? Hva blir neste utfordring? Er det noe som du vil jobbe videre med?

Da vi ble informert om bloggoppgaven for vårsemesteret 2012, ble jeg positivt overrasket. Jeg gledet meg over at vi skulle produsere noe selv, innenfor visse rammer. Vi fikk utdelt lenker til nærmest hver oppgave som vi skulle bruke som kilder og vise til i skrivingen. Vi kunne bruke våre egne tanker og refleksjoner rundt tematikken, noe som hadde en engasjerende virkning for min egen del.

Jeg valgte en enkel og oversiktlig layout. Samtidig ville jeg blande litt humor og ironi, som du finner i headeren, sammen med gjennomtenkte refleksjoner og meninger. Temaene som vi ble introdusert for i oppgavene har gjort meg mer engasjert i medieutviklingen, spesielt når det kommer til fremveksten av sosiale medier og makten som ligger i dem. Jeg har lært meg å ha et mer kritisk syn på dem, og når jeg tenker tilbake, så vil jeg si at jeg så ganske så naivt på dem før vi begynte med refleksjonsbloggen.

Jeg har i dag mye mer interesse for medier enn det jeg hadde til å begynne med, og jeg vet at nyhetsartikler som omhandler temaet vil fenge oppmerksomheten min betydelig mye mer i fremtiden.

Skrivetreningen var jeg også begeistret for, mest fordi jeg ville teste meg selv i hvor stor grad jeg egentlig er glad i å skrive. Jeg vil konkludere med at jeg trives veldig godt med å leke meg med bokstaver og setninger, og jeg ser på bloggen som en viktig faktor når det kommer til bestemmelser rundt min kommende studieretning til høsten, og jeg starter på en bachelor i kreativ skriving ved Roehampton University i London.

Bloggen i sin helhet, har lært meg mye. For det første, om medier og utviklingen av dem. For det andre, om meg selv og mine fremtidsplaner. Dessverre har jeg ikke brukt så mye tid på å bli bedre på orddeling, men jeg pleier å trøste meg selv med at jeg ikke er så dårlig på det som det eksempelet her:

http://www.google.com/imgres?q=orddelingsfeil+morsomme&um=1&hl=en&client=safari&sa=N&rls=en&biw=1280&bih=738&tbm=isch&tbnid=Dhjql7l6k4bPcM:&imgrefurl=http://linelundem.blogg.no/1294789545_orddelingsfeil_p_feil.html&docid=yCkVwnHRPymSEM&imgurl=http://bloggfiler.no/linelundem.blogg.no/images/349602-11-1294788932259.jpg&w=309&h=399&ei=d0GxT-KJFYLg4QSq57GcCQ&zoom=1&iact=hc&vpx=180&vpy=257&dur=437&hovh=130&hovw=101&tx=95&ty=146&sig=117126871614934664427&page=1&tbnh=130&tbnw=101&start=0&ndsp=27&ved=1t:429,r:7,s:0,i:89

Takk for denne gang, KOM-109. Det har vært et lærerikt og givende semester.

Maja Hagen Torjussen

PR-DB

Bloggoppgave 10:

I forbindelse med den pågående rettsaken mot Anders Behring Breivik tilbyr dagbladet.no en forside uten 22. juli-stoff til lesere som ikke ønsker å lese om denne saken.

Skriv et blogginnlegg der du drøfter problemstillinger som oppstår når nettets mulighet for brukerkontroll kommer i konflikt med anerkjente nyhetskriterier og journalistikkens grunnleggende samfunnsoppdrag 

Dekk over 22. Juli
22. Juli 2011 har etterlatt seg arr i nasjonens historie. Massemordene på Utøya og bomben på regjeringskvartalet ble gjennomført av én mann, Anders Behring Breivik. Saken har dekket mediene i historisk grad, og rettsaken er oppe og går. De 69 menneskelivene som gikk tapt pårører mangfoldige mennesker. Dagbladet.no ønsket å gi leserne muligheten til å skjerme seg selv fra nyhetsoppdateringene på nett. Kiwi ønsket å snu avisforsidene i sine butikker.

Knappen 
Mediedekningen har vært enorm, og den har mottatt mye kritikk for å dra opp saker som mediehusene finner relevante. Det som er relevant for avisene, er ikke nødvendigvis relevant for de pårørende. Knappen til Dagbladet ville skjerme alle nyhetssaker som omhandlet 22. Juli-saken da rettsaken skulle tre i gang.  Dersom du trykket på knappen, dukket ikke 22. Juli-relaterte saker opp på dagbladet.no.

Vi hører av og til fra lesere og pårørende at det blir mye om terrorsaken i mediene. Neste uke blir en intensiv periode, ettersom rettssaken mot Breivik starter. Derfor skal DB.no ha en egen terror-fri utgave, så leserne får et alternativ, sier Dagblad-redaktør John Arne Markussen. 

http://www.dagbladet.no/2012/04/11/nyheter/terror/innenriks/anders_behring_breivik/terrorangrepet/21059347/

En empatisk knapp som skjermer de pårørende, og lar dem få muligheten til å styre unna å oppleve 22. Juli om igjen. Mange mennesker orker ikke mer. Avisene har en jobb i å sette saker på dagsorden. I denne situasjonen kan Utøya-saken nærmest  anses som selve dagsordenen. Dagbladet strider dermed mot journalistiske prinsipper og lener seg mot lesernes valgfrihet. I den forstand, strider nettavisen mot sin egen mål og mening.. Personlig mener jeg at disse prinsippene bør ivaretas til punkt og prikke, grensene bør ikke bli tøyd, med mindre det er et lovverk bak som tilsier at det skal være slik. Når det kun er dagbladet.no som gjør det, ser jeg kun på dette som et desperat PR-stunt som er lett å gjennomskue.

Empatisk
Den ekstreme saken kan på ingen måte sammenliknes med noe innenfor nasjonens landegrense siden 2. Verdenskrig. Slike tiltak som DB.no igangsatte, burde på sett og vis være akseptable i den forstand at dette angrepet var et angrep på Norge, der vi alle mann har blitt truffet. Og hva er problemet med denne knappen egentlig? De som ønsker å ivareta det gode gamle prinsippet, der alt av nyhetssaker er tilgjengelig, får ingen konsekvenser av dette. De som på den andre siden besøker DB.no hyppig og har problemer med å møte denne saken, burde da få muligheten til å kunne skjerme seg fra dette. De ekstreme tilstandene som sirkulerer rundt denne saken og de tusenvis av pårørende, kan åpne for et avvik fra prinsippene får å skåne deres kjære lesere. For å vise empati og forståelse. Forhåpentligvis er det slik det oppfattes for dem og.

Uempatisk
I kommentarfeltet nedenfor artikkelen der DB.no uttaler seg om knappen, finner vi blant annet utsagn som følger:

Det skulle ha vært en knapp som slo av alle fotballsaker på «fotballdager». Kan fort utgjøre halve forsiden på nettavisen…  -«Johnnyharvest»

http://www.dagbladet.no/2012/04/11/nyheter/terror/innenriks/anders_behring_breivik/terrorangrepet/21059347/

Dett er et usaklig svar rundt en heller alvorlig debatt, men på den andre siden vil jeg stile spørsmål: Dersom det er en mulighet for tilrettelegging slik at leserne kan skjerme det de ønsker, hvorfor kan de ikke da gjøre det? Er det kke denne utviklingen DB.no inviterer til? Disse menneskene som ønsker å bli skjermet, vil de bli skjermet for mediehysteriet rundt rettsaken i sin helhet ved hjelp av dette tiltaket? Hva er det DB.no ønsker å oppnå? Å vise empati? Eller er vi såpass kritiske at vi antar at DB.no spiller på lesernes følelser, patos for å vinne lesere? Og dersom vi ser antydning til en mulig tilrettelegging slik at leserne kan skjerme det de ønsker – sport, kultur, utenriks, eller hva de enn måtte ønske – hvorfor kan de ikke da gjøre det? Er det ikke denne utviklingen DB.no inviterer til?

Drømmen om en tilrettelagt nettavis, kun for deg
Aftenposten uttaler seg som følger:

Vi har vurdert en slik knapp, men har kommet til at dette er den mest vesentlige saken vi har dekket. Det vil være feil av oss å åpne for en slik mulighet. Det er en del av vår kjerne å dekke denne saken, sier digitalredaktør i Aftenposten, Skjalg Engebø til NRK.

 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8068521

Å tilrettelegge slik at mennesker kan velge om de vil forholde seg til enkeltsaker som er på dagsorden, åpnes det for muligheten til å gjøre det samme rundt andre sjangre som sport, kultur osv. Leserne ser at det lar seg gjøre, og jeg ser ikke på det som noe unaturlig ønske i en slik kontekst, å ønske å tøye grensene enda lengre. Når du kommer inn på DB.no møter du en haug med overskrifter og saker. Meningen er at du kan klikke deg inn på det du vil forholde deg til. Sakene som ikke er av relevans for deg, overser du – og slik burde det forbli. Jeg holder med Aftenposten her.

Naivt av DB.no
Avisene er proppet med nyheter og såkalte relevante saker rundt rettsaken. Ingen kan løpe fra dem. Jeg unner alle pårørende å bli fritatt fra å få ansiktet til Breivik i fleisen når man klikker seg inn på nettaviser, eller simpelthen bare når de skal på butikken for å seg kjøpe egg og melk. Belastningen er enorm, og helvetet er uønsket for mange å gjenoppleve. De har hørt og sett nok. At empatiske DB.no skal skjerme de pårørende for å gjenoppleve dette, så jeg først og fremst på som omtenksomt, og til ingen skade. Nå anser jeg for det første som naivt, og for det andre, lett gjennomskuelig. En helhetlig skjerming vil ikke skje, og det er naivt å tro at tiltaket deres er til stor hjelp for flertallet av de pårørende. Saken møter de over alt.

Penger, penger, penger
Jeg har ingenting imot det dersom pårørende skulle hatt muligheten til å trykke på knappen for å skjerme seg fra rettsaken og hysteriet rundt den, men jeg synes det er feil at DB.no skal gjøre dette alene. Slik jeg ser det, burde dette ha vært et tiltak som hadde kommet fra et øvre politisk hold, fremfor avisen selv. Når dagbladet selv står bak tiltaket, er det for det første naivt, ettersom de blir de eneste som gjør det. Det burde ha vært et tiltak som var gjeldende for alle nettavisene, hvilket ville gjort tiltaket mer komplett. Hva er vitsen med en skjermingsknapp på kun én av nettavisene når det ikke skjermer på alle arenaer. Det er et PR-stunt av utspekulert kaliber, som spiller på følelsene til de pårørende. Og i den forstand, fremstår DB.no som en heller hjerteløs nettavis som utnytter seg av enhver mulighet til å tjene mer penger.

Iskaldt
Med knappen deres, har de allerede oversteget en grense når det kommer til journalistiske prinsipper. Samtidig finner jeg det høyst uetisk å utnytte denne situasjonen til egen vinning. Nærmest grenseløst. Jeg klikker meg ikke lengre inn på PR-DB.  De opptrer på umoralsk vis, på en lett gjennomskuelig måte.  Iskaldt.