Nok om min blogg, her er litt om din blogg

Bloggoppgave 5:

Ta for deg en av følgende blogger og beskriv de fortellertekniske (inkl strukturelle, språklige eller retoriske) virkemidler som anvendes for å oppnå ønsket effekt.

Oppgave
I stedet for å blogge, skal vi nå ta for oss en blogg, og se på hvilke funksjoner den har Jeg har valgt å ta for meg Thomas Moen sin blogg. Delvis fordi han skriver en interessant og fag-relatert blogg, med hensyn til studiet mitt. Og delvis fordi jeg kjenner til personen. Det blir jo derfor litt ekstra gøy.

The bolgster
Thomas Moen er en person som et trolig flertall av min generasjon fra Kristiansand kjenner til. Han var med på å starte ipublish.no, og er vel nok så kjent på lokalt nivå, her i Kristiansand. Han er svært aktiv når det kommer til blogging. Selv har han gitt ut en bok om temaet gjennom forlaget Cappelen Damm.
Vi blir godt kjent med Moen vet å lese den oversiktlige og lettleste bloggen hans. Du får en ryddig introduksjon allerede i headeren, hvor det står: Thomas Moen: Foredragsholder, forfatter og rådgiver.  Lever av å snakke, utvikle og lære mennesker om sosiale medier. Vi skjønner via en veldig lett hvem Moen er og hva han driver med.

Å markedsføre seg selv
Han forholder seg åpen for leserne. Han deler fremgangen med den nye boken sin, planer og hans personlige vurderinger av for eksempel å utgi boken sin som en e-bok. Du får et  inntrykk av at Moen er veldig åpen, hvilket også trolig fort resulterer i faste lesere. Det er en rød tråd gjennom bloggen, og vi følger Moen sin utvikling, tilsynelatende mest på karrierenivå. Det ser på det som veldig sannsynlig at bloggen også har en markedsførende funksjon.

Torgfunksjonell
Moen tar hovedsakelig for seg media, og da spesielt nettmediet i innleggene sine. Han tar i bruk retoriske spørsmål som han stiller leserne sine. Han har i sin blogg åpnet for at ikke bare leserne skal være mottakere av budskapene hans, men han kan også være mottaker for lesernes budskap. Dette er ved hjelp av kommentarfeltene som vi kan ta til nytte av, som kvalifiserer til en torgfunksjon. Leserne kan dele meninger, komme med innspill og lenke til relevante saker. Moen har også en god multimedialitet i innleggene sine, hvor han flittig bruker bilder, grafikk og videoklipp i tekstene sine.  Dette gjør han på en hensiktfull måte, og styrer unna rot og mangel på oversikt.

Autoritetsknep
Når det kommer til Moens troverdighet i det han skriver, er det ikke vanskelig å se at han spiller på autoritetsknepet. Han har en status som forfatter, som han viser til på bloggen. Innholdet består av temaer som er relevante for den kunnskapen han forventes å ha. Han vet hva han snakker om.

Tillatt for alle
Alt i alt synes jeg Moen fører en informasjonsrik blogg som vekker tanker i leserne. Den er lettlest med fine avsnitt, ikke for lange eller for korte innlegg. Han åpner for at hvem som helt kan finne det lesbart, slik at det ikke bare er for spesielt interesserte. Han gir fine introduksjoner, og er åpenbart bevisst på å informere om det som kan virke uklart for mennesker som ikke kjenner særlig til tematikken som han tar for seg.

Kilder:

http://www.thomasmoen.com

http://109digitalformidling.wordpress.com/

Mennesker som applikasjoner. Updates are constantly available

Bloggoppgave 4:

Professor Tor W. Andreassen ved BI har skrevet et innlegg på bloggen sin med tittelen «Vil de korte tanker ta over?» Les dette. Du finner det på http://twa- marketing.blogspot.com/2011/02/nar-de-korte-tanker-tar-over.html
Hva tenker du om dette? Ta for deg ett av poengene Andreassen drøfter og skriv et innlegg der du responderer på eller videreutvikler hans tanker. Innlegget ditt må skrives slik at det er forståelig også for lesere som ikke kjenner til Andreassens tanker på forhånd. Bruk gjerne eksempler og lenker for å underbygge argumentene dine. 

Informasjon blir ikke lagret i kladd
Trond W. Andersen, professor ved BI, skriver om nettet og all den tilgangen det gir oss på informasjon i innlegget sitt: «Vil de korte tanker ta over?»
Han påstår at dette er noe som er med på å gjøre oss dummere. Rett og slett fordi vi slipper å tenke. Informasjon og svarene på spørsmålene våre, trenger ikke nødvendigvis å gro inn i hjernene våre. Nettopp fordi vi ikke trenger å lære ting. Vi har jo svarene rett foran oss. På iPaden og iPhonen. Andersen påstår at tenking har blitt politisk ukorrekt. Man tenker ikke lengre. Man bare henter informasjon. Og jeg må helt ærlig si, at Andersen uten tvil vekker en liten tenker i meg med innlegget sitt.

Med penn og papir
Den forrige datamaskinen jeg hadde, ble fort suicidal, og jeg levde i omlag et halvt år med en halvdød data som fungerte på halv maskin. Jeg fikk nok, så jeg satte i sprøyta og endte dens dager. På denne tiden gikk forelesningene jeg var i, for min del ut på å skrive hyppige notater og la foreleser sine leksjoner krydre mine små grå. Høstsemesteret mitt fylte opp 2 tykke skrivebøker med svart på hvitt av kunnskap. Dataen var jo ubrukelig.

En jækel på multitasking
Ettersom jeg går på et kommunikasjonsstudie, er det naturligvis svært vesentlig for meg å ha en data med tilgang på Word, internett, Photoshop og liknende programmer. Storstipendet i januar skaffet meg en MacBook Pro og en iPhone. Skrivebøkene mine er betydelig mindre tatt i bruk, sammenliknet med fjorårets semester. Twitter-kontoen min, derimot – mye mer aktiv. Det er helt klart at jeg selv er bevisst på konsentrasjonsnivået mitt, og jeg har helt ærlig klandret min dårlige konsentrasjonsevne, blant annet. Eller den halvliteren med kaffe jeg konsumerte på morgenen som resulterte i en ukonsentrert og rastløs utgave av meg selv. (Jeg vil gjerne tilføye at mens jeg har skrevet disse to avsnittene, har jeg allerede twitret 2 ganger, oppdaget en ny og fantastisk artist på Spotify, sjekket mail og likt 3 facebookstatuser.) Multitasking? Absolutt.

Google-juks
Da jeg gikk på videregående, hadde vi en stor fordypningsoppgave i norsk. Da var det en som skulle ta for seg boka Menn som hater kvinner, og sammenlikne den med filmen. Vedkommende utsatte hele oppgaven til den siste dagen før innleveringsfristen utløp. Innen den tid hadde han kun lest vaskeseddelen. Men han stresset ei. Ikke gadd han å begynne på boka heller, han ville jo aldri rekke de hundretalls sidene på 12 timer uansett. Så han vendte seg naturligvis til Google. Søketekst: ”Forskjell på Menn som hater kvinner, bok og film.” Han gjorde seg stikkord og etter å ha notert seg litt forskjellige innspill fra forskjellige nettsteder og forumer, satt han dette sammen til en tekst. 2 timer brukte han, på en fordypningsoppgave som i utgangspunktet var svært tidskrevende. Han fikk 5. Fordummende? Uten tvil, spør du meg. Hele oppgaven har da mistet sin hensikt.

Fremtiden i en ekstern harddisk
Så hvordan blir fremtiden da? Hvem blir de smarteste menneskene? Tenking og filosofering er jo tydeligvis utrendy. Hvorfor skal man tenke når man kan Google? Hvorfor skal man huske ting når man kan søke alt opp på et par sekunder? iPhonen har blitt hjernen din. Frustrerende? Eller effektiviserende? Kanskje frustrerende effektiviserende. Hvorfor skal vi ha en ekstern harddisk, når vi i utgangspunktet klarer oss fantastisk bra med de små grå som vi ble født med? Er fremtiden i Google sine hender? Kan vi legge hjernen på is?

Den siste tenkeren
Vi befinner oss i en epoke som er fylt med trengsel. Vi må stadig ty til å oppdatere oss på nyheter og statusoppdateringer. Jeg vet med meg selv at jeg sjekker facebook hver time, om ikke flere ganger per time. På en måte kan jeg se noe positivt med utviklingen her. Dette faller på at man alltid må følge med på det som er ”nytt.” Man utforsker forbedringspotensialet sitt. Vi kan anse oss mennesker som små iPhone-apper. Vi oppdateres stadig vekk, og vi forbedrer oss kontinuerlig. Vi suger til oss nye tekninkker og redskaper vi kan bruke for å effektivisere oss selv. Visjonen er å kunne funkere hurtig, og gjerne kunne gjøre mest mulig på samme tid. Vi vil effektivisere multitaskingen, og vi er nyttige apper i en Apple-verden som Steve Jobs, den siste tenkeren, skapte for oss.

Auguste Rodins skulptur, «Tenkeren»
http://fil.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7530340

http://twa-marketing.blogspot.com/2011/02/nar-de-korte-tanker-tar-over.html

Til tross for Vær Varsom Plakaten.

Bloggoppgave 3:

Avisen iTromsø hadde tirsdag 1. juni 2010 en henvisning øverst på første side der det het: «Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap».
Utsagnet var hentet fra prestestudent Erik Junge Eliassens Facebook-profil av en journalist som stod på vedkommendes venneliste.

Hva tenker du om dette? Bør det være sånn at det som publiseres for en lukket vennekrets skal betraktes som privat, eller er det bare rett og rimelig at den som søker oppmerksomhet for egne meninger også må være beredt på å få det? Vurdér grensen mellom det offentlige og det private, og bruk gjerne også andre eksempler enn dette fra iTromsø når du argumenterer 

Tirsdag 1. Juni hadde iTromsø en førstesidehenvisning.
”Det er reservert et sted innerst i helvete for israelittisk lederskap”. Dette var en statusoppdatering skrevet av prestestudent Erik Junge Eliassen på facebook. Prestestudenten mente at statusen ikke var ment for offentligheten, men kun for facebook-vennene hans. Han påpeker at han ville formulert seg annerledes dersom det var ment for offentlighetens ører.

En privat-offentlig sfære.
Facebook har alle rettigheter på ting som deles av brukerne. Selv har man ingen copyright. Derfor har man sikkerhetsinstillinger der man kan dirigere hvem som har tilgang på innholdet ditt. Du kan bestemme om profilen og aktivitetene dine skal være åpen for alle, kun venner, kun familie eller bare deg selv. Jeg antar at Junge Eliassen har latt vennene hans ha tilgang på hans aktiviteter, på grunnlag av at journalisten som var venn med han på facebook, har fått tilgang på facebook-statusen.  Junge Eliassen sin facebook-profil vil nok anses som en privat og personlig sfære, men på en annen side kan den også anses som en privat-offentlig sfære. Vennene til Junge Eliassen har ikke taushetsplikt, og dersom enkeltindivider kommer med noe oppsiktsvekkende på facebook, kan dette fort bli en snakkis. Dette på samme måte som hvis man uttaler seg og ytrer oppsiktsvekkende meninger muntlig. Forskjellen på disse to er at man i første tilfelle har ordlagt seg skriftlig. Det står svart på hvitt, og man kan referere og henvise til det i ettertid. Utsagnet er lettere å ta bokstavelig talt.

Eksponert i et massemedium.
Antakeligvis var ikke Junge Eliassen klar over at facebook-statusen hans ville bli delt i media. Han påpekte selv i ettertid at statusen kun var ment for vennene hans på facebook, og at dersom han skulle uttalt seg offentlig om dette, ville han uttalt og formulert seg annerledes. Det man kan anta når man observerer en facebook-status, er at denne i utgangspunktet er ment for den gitte målgruppen, som nettopp er vedkommenes venner på facebook, I motsetning til dersom man publiserer noe på twitter eller bloggen sin – som er åpen for offentlighetens øyne. Vi kan vel raskt forstå hvilken side Junge Eliassen spiller på, da han sletter statusen sin, til og med før mediehysteriet.

God presseskikk?

Vær Varsom plakaten er en pekepinn for journalister og redaktører. Den omhandler kriterier som publiseringene må tilfredsstille.

Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.

Vis særlig hensyn overfor vanlige brukere som ikke kan ventes å være klar over virkningen (spredningen) av sine uttalelser.

Jeg vil stille spørsmål ved journalistens tolkning av VVS, samtidig redaktørens godkjenningsevne.  Junge Eliassen sin reaksjon på hans avkledning i media, oppfattes som ydmyk og angrende. Jeg ser ikke på Junge Eliassen som en amatør med hensyn til uttalelser i sosiale medier ettersom han har journalistisk kompetanse. Han vil derfor ikke bli ansett som en vanlig bruker, men en erfaren bruker. Dette på grunnlag av at han er profilert som en prestestudent. Han appellerer til sin egen autoritet ved et kristelig bildebruk med ordet «helvete.» Men, som tidligere nevnt, facebook anses som en privat-offentlig arena å dele på. Intensjonen er som oftest å nå ut til facebook-venner, ikke offentligheten. Når det kommer til meningsformidling, er han faktisk kompetent og burde være klar over konsekvensen av uttalelsene og eksponeringer i forskjellige sosiale medier. Men – på den andre siden er utsagnet ment for en profil som er av lukket art. Den er ikke ment for offentlighet. Har da journalisten rett til å kopiere vedkommendes utsagn uten aksept? Det er ikke fullt allmennt tilgjengelig.

«Klage på iTromsø til PFU»

Ikke alltid diamanter og kirsebær.

Du finner en blanding av nyhetsjournalistikk og såkalt sladderjournalistikk som vokser inn i hverandre i tidsskrifter av papirform og på nett. Det som er synd for seriøse nyhetsaviser er at de kan inneholde en overflod av sladderjournalistikk, hvilket jeg mener denne artikkelen i iTromsø faller innenfor. Kvantitet fremfor kvalitet er en uting i seriøse tidsskrifter, men også et resultat av mye konkurranse og mye press på dagens nyhetsjournalister. Idéene er jo ikke alltid diamanter og kirsebær, som naturligvis resulterer i en skepsis blant leserne. La oss bare ikke håpe at iTromsø kjører sladderjournalistikk > nyhetsjournalistikk. Tror ikke at mediet trenger å formidle til leserne sine hvem Katy Perry følger eller ikke følger på twitter, for eksempel.

Screenshot av http://www.hollywoodreporter.com/news/katy-perry-unfollows-russell-brand-twitter-divorce-283746

Jeg spiller for A-laget.
Jeg er selv av aktiv kaliber på facebook og twitter. Jeg observerer ganske mange oppsiktsvekkende satusoppdateringer og ytringer daglig. Men jeg vil si, som den aktive tilskueren og medspilleren i de sosiale mediene som jeg er – det skal helst ytres litt oppsiktsvekkende utsagn fremfor dagbok-liknende tweets eller facebook-statuser – og det er OK å skille seg ut. Originalitet er trendy, og man kan gjerne være litt rebelsk. Mennesker som ikke er like aktive blir utenforstående for denne trenden, benksliterne er nok mer intolerante. De som spiller for A-laget, vil jeg påstå, at har en større toleranse og et mer liberalt syn på hva de deler med supporterne sine.